Samling i mars

2. studiesamiling i Pedagogikk og veiledning for bibliotekansatte, modul to, gikk over to fulle dager, og de forløp helt uten problemer med internettet. Vi ble likevel berørt av andre tekniske samferdselsproblemer, som at flere studenter ble sittende i toget ved Rognan i flere timer (i kalde vogner, med lunken kaffe? Jeg forestiller meg det slik). Men de kom heldigvis fram i løpet av dag 1. og Ragna, en av de forsinkede, kunne hjelpe meg med mitt eget personlige tekniske problem - hun hadde med seg Nokia-mobillader!

Etter at Thomas hadde oppsummert hendingene i første samling, og orientert litt om den pågående, foreleste Elisabeth Nilsen om læreplaner. Hun fortalte om ulike læreplaner - fra overordnede, statlige planer til den enkelte elevs individuelle opplæringsplan. LK06 er ei forskrift, og det betyr at stat, fylkeskommune og kommune (skoleeier) er pålagt ved lov å tilby elevene opplæring i henhold til denne læreplanen.
Nilsen snakket også om verdier, og hvordan læreplanens verdigrunnlag kan komme til syne i undervisning og skolehverdag.

Dag to fortsatte med en arbeidsoppgave knyttet til forelesninga om læreplaner. Vi jobbet i grupper, og gjennom arbeidet fikk jeg gode tips fra medstudentene til nettsteder jeg kan bruke i jobben.
Etter denne økta lærte vi å bruke PhotoFiltre og Photo Story. Det vil si, jeg må nok øve meg litt, og prøve ut mulighetene i programmene, før jeg kan si jeg har lært det. Siden vi har som mellomperiodeoppgave å produsere noe ved hjelp av Photo Story, skulle praksisen være sikret før neste samling.

Dette var ei lærerrik samling. Jeg vil også nevne presentasjonene Finn viste oss av elevarbeider fra Polarsirkelen vgs. Det er nyttig å få se konkrete eksempler på hvordan digitale verktøy kan brukes i undervisningen/læringen, og å høre hvordan oppgavene er gitt ut i fra mål i læreplanen.

Læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring

Rapporten Læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring er NF-rapport 2/2008 og en delrapport fra prosjektet Sammenhengen mellom undervisning og læring (SMUL). Til neste studiesamling skulle vi lese kapitlene 1-4. som tar for seg læreplaner og læremidler og forskning omkring dette.

Den gjeldene læreplanen, LK06, vektlegger grunnelggende ferdigheter som skal komme til uttrykk i alle fag: å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese, regne og å kunne bruke digitale verktøy. For å klare seg i godt i vårt samfunn må elevene beherske disse grunnleggende ferdighetene. Men, i følge funnene i rapporten, vektlegges disse ferdighetene i ulik grad i kompetansemålene i de ulike fagene. For eksempel er ferdighetene  å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy lite vektlagt i målformuleringene til fagene norsk, samfunnsfag og naturfag (fagene rapporten har undersøkt). Dette blir ikke bedre av at læreverkene også mangler en systematisk plan for hvordan elevene kan utvikle disse ferdighetene gjennom hele skoleløpet.

Vurdering for læring betyr at elever skal vurderes underveis i sine læringsarbeid. Dette skal være en vurdering som støtter, korrigerer og motiverer til fortsatt innsats og læring. En god underveisvurdering blir en del av selve læreprossessen.  Begrepet står sentralt i norsk skole i dag, men rapporten viser at det sies for lite om vurdering både i LK06 og i læremidlene som er utviklet etter ny læreplan. Lærerne får lite støtte til sitt vurderingsarbeid.

Læreverkene har stått sterkt i norsk skole. Læreboka har vært hovedkilden til elevenes kunnskap ved siden av lærerens formidling. I dag kan elevene finne relevant fagkunnskap på internett - og selvfølgelig i andre skrevne kilder, filmer og lignende. Fra mitt bibliotekarståsted, er det interesssant å lese at skolene har konsentrert seg om å kjøpe lærebøker og, de siste årene, PCer, mens støttelitteratur i de ulike fagene, skjønnlitteratur, utstyr til naturfagopplæringen og lignende ikke har blitt prioritert.

Jeg leser dette som om det har vært lite satsing på skolebibliotek i norsk skole - noe jeg selvfølgelig visste, men det er greit å se at rappoerten indirekte bekrefter problemet.

Norsk Bibliotekforening oppforderer til videre satsing på skolebibliotek for å fremme lesing

- men biblioteket er like viktig som et sted hvor elevene lærer å søke etter informasjon som er relevant for dem. På s. 49 i rapporten refereres det til forskning av Stephen Long, som fant at Mange skoler tar det for gitt at elever behersker forholdsvis komplekse ferdigheter, som eksempelvis det å finne fram i og gjøre bruk av læringsressursene i et bibliotek. Long fant at få elever hadde gode reference skills. Selv om denne forskningen er gjort på 80-tallet, opplever jeg desverre at menge av elevene ved vår skole sliter med å finne fram i et leksikon eller å kunne bruke en innholdsfortegnelse. Andre elever er flinke til å søke, finne og vurdere informasjon til oppgaver de jobber med. Noen elever vurderer også lærebøkene sine. Flere elever har bedt meg låne inn alternative læreverk fordi de mener lærebøkene skolen har valgt, ikke er gode nok. De har vurdert ut i fra hvordan lærestoffet er organisert og om teksten er skrevet slik at det lett å forstå hva som formidles. Jeg har ikke spurt dem om de har sett på læreplanen i faget når de vil skifte lærebok, men det bør jeg kanskje gjøre! 

Plukk opp hundskiten!

Jeg har lagt merke til skriverier i avisene om temaet hundeskit. Jeg har ikke brydd meg med å lese mer enn ingressen når jeg raskt har bladd igjennom dagens aviser. For dette er et tema jeg er vel kjent med som mangeårig hundeeier.

Ingen er mer kjent med problemet hundeskit enn vi hundeeiere, som må ut på stier og gangveier i all slags vær og belysning. Den stia jeg går på, blir gjerne benyttet av andre hundeluftere. Og det finnes hunder som ikke er så fintfølende som mi lille tispe – hun må gjøre fra seg så langt fra stia som mulig – og hundeeiere som ikke er så pliktoppfyllende som meg (bæsjeposer til og med i lomma på festkåpa). Det har skjedd jeg har kavet meg ut i full storm i novembermørket med min sta terrier, i et mørke som gjør at vi må bruke andre sanser enn synet for å bevege oss framover. Og vi ser ikke hva som ligger på stia der vi går. Men alle som har tråkka i en velfødd hundekladd kjenner følelsen av fottøy som synker ned i noe bløtt…og er du usikker på om det var ren søle eller avføring du tråkka i, blir det straks klart når du labber inn i gangen hjemme hva den brune gørra er for noe. Uæh! Ekkelt! 

Ei dame jeg kjenner, fortalte om naboungene som luftet familiens velvoksne blandingshund i boligfeltet. De stoppet slik at hunden fikk gjøre fra seg i hennes hage. Ikke bare en gang – som elgene har elgtråkk, har hunder gjerne markeringsplasser. Ofte var hunden løs – og gjett hvor den gikk på do da. Så denne damen måtte ut å plukke opp skiten etter naboenes hund. Hjelpes meg! Til slutt ba hun ungene høflig om å plukke opp etter hunden selv, ellers måtte hun snakke med foreldrene. Det hjalp – i hvert fall i første runde.

Men hvorfor er det så vanskelig å plukke opp etter hunden?

I fjell og mark kan hunder gjøre fra seg uten at det er til bry for noen. Skit blir raskt til jord. Men i skiløyper, på gangveier og stier, i naboens hage – der skal det ikke ligge skit å flyte.

Skit er søppel. Søppel flyter overalt her jeg bor. Isoporemballasje, plast, bokser, flasker, halve sykler. Jeg ser voksne kaste søppel ut av biler i fart, unger som slipper ispapiret rett ned. På jobben min finner jeg snusputer på bordene og i bokhyllene, noen ganger inni bøkene.

Er dette verket til generasjon Jeg? Generasjonen som er vokst opp uten regler og krav? Som fikk høre at de må gjøre slik de føler for – at de må tenke på seg selv først? Elsk deg selv? (Hunde)skit i andre?  Er det ubetenksomhet eller en ide om at jeg gjør slik det passer for meg?

Dette har andre studert og skrevet avhandlinger om. Jeg jobber i det små – ved å benytte meg av hundeposer og søppelbokser selv.

Ellers får vi bare håpe at flere hunder kan oppføre seg som den heltemodige Trofast i Roddy Doyles fortellinger. Han benytter seg av WC.