Forskning om tilpasset opplæring

Bachmann og Haugs forskningsrapport Forskning om tilpasset opplæring er utarbeidet etter oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Rapportens oppdrag er å vise status for norske forskningsbaserte studier av tilpasset opplæring, hvilke temaer denne forskningen har gått inn på og hva den forteller om forholdene i praksisfeltet (s. 7).

Begrepet tilpasset opplæring ble først brukt i politiske sammenhenger. Et begrep lanseres på politisk nivå, så skal det forstås og tolkes i praksisfeltet. Dersom definisjonen på begrepet er vagt, eller mangler, gir det rom for ulike forståelser. Her kan man tenke seg tre trinn fra idé til elev: et overordnet politisk idénivå, skolefaglige miljø og skoleledere som tolker/forstår ideen, og lærere som praktiserer den tilpassede opplæringen . Når Kunnskapsløftet gir få holdepunkter for hvordan det tenkes at tilpasset opplæring foregår i praksis (s. 8) , må man regne med ulik tolkning og ulik praksis.

Backhmnann og Haug trekker frem forskning som viser at skolens praksis stort sett blir overlatt til skoleledere og lærere. På side 17 i rapporten sier de: I Kunnskapsløftet opplever vi en dreining bort fra fellesskapet og over mot større prossessfrihet med tilpasset opplæring som det overordnede hensynet...[...]..over til den enkelte elevs rett til tilrettelegging ut i fra egne interesser og evner.
Men det blir altså i stor grad overlatt til den enkelte lærer hvordan dette skal gjøres i praksis. Ved noen skoler er tilrettelagt opplæring forbeholdt elevene i ytterkantene (de som trenger større faglige utfordringer, de som trenger tilrettelagt undervisning for å nå læreplanmålene).

På s. 55 i rapporten står det litt om Tilpasset opplæring og foreldresamarbeid. Foreldrene må involveres
og informeres om hvilke tilbud, muligheter og valg eleven står ovenfor. Men ofte strekker foreldremedvirkningen seg ikke lengre enn til dugnad og kaffekok til møter.
Foreldreutvalget for Grunnopplæring (FUG) sier klart fra at tilpasset opplæring skal gjelde for alle elever.
FUG har et oppslag der de understreker at læremiddel er mer enn lærebøker. Skolen bør invitere foreldrene til å besøke skolebiblioteket, og de nevner ulike kilder elevene kan lære av - muntlige, fagbøker, nettkilder. Ferdigheter i kildekritikk blir dermed nødvendig. FUG sier at foreldrene kan være med å tilrettelegge opplæringa for egne barn gjennom innspill i utviklingssamtalen.

Flere lærere jeg har snakket med, forteller om en hverdag der de sitter med planleggingen for undervisningen i sitt fag mer eller mindre alene. Læreboka blir læreplanen, og tilrettelagt opplæring betyr lettere eller vanskeligere oppgaver, eller at læreren bruker ekstra tid på å forklare noe for den enkelte elev. Det kreves mye av læreren, og i store klasser må det være vanskelig å få til den ønskede tilrettelagte opplæringen. Rapporten viser da også til at de skolene som får best resultater, er skoler med sterk og opplyst faglig ledelse, som igjen initierer godt samarbeid lærere imellom og gode kollektive kulturer mellom tilsatte, elevere og foreldre (Tilpasset opplæring som kollektiv skolekultur, s. 53).  Skoleledelsen må sørge for at det utarbeides lokale læreplaner ved skolen, og de må sette av tid til arbeidet. Det må også være arenaer for å søke faglig støtte når opplæring skal tilrettelegges. Skolebiblioteket må være en del av denne kollektive arenaen, dersom det skal kunne utvklie et tilbud som støtter elevenes læringsstrategier i forhold til  undervisningsoppleggene de møter i de ulike fagene.