Vi skulle lese fire artikler i Krumsviks Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Her var det mye som jeg fant spennende. Med to tenåringer i huset og desto flere på arbeidsplassen, fant jeg det han skriver om ungdommens ulike læringsarena utenom skolen veldig interessant. Jeg har selv kommet med sukk som "ja de bruker internett til mye, elevene, men kan de søke målbevisst etter informasjon?" Og lignende. Saken er at jeg ikke engang vet hvordan mine egne barn utnytter internettet, og hva de faktisk lærer ved å bruke det. Krumsvik fikk meg til å reflektere over dette. Hvordan kan elevene bruke det de lærer på nettet til læring i skolesammenheng - eller motsatt: hvordan kan skolen (og skolebiblioteket) trekke veksler på elevenes eventuelle (ubevisste) læringsstrategier på internett?
Her har jeg foreløpig få svar, men litt å tenke på.
Det er klart at elevene styrker sine digitale ferdigheter ved å bruke ulike nettressursser. Min yngste sønn som tilbringer en god del tid sammen med andre spillere på Lord of the Rings Online får opplagt masse engelskunnskaper, da de hele tiden snakker sammen mens de spiller. De må samarbeide, utveksle tips og erfaringer i spillet for å komme videre. I tillegg har de det ofte veldig moro, med karaoke eller oppgaver og rebuser de lager for hverandre og legger ut på Youtube. Spillerne kommer fra ulike land, og jeg hører de prater om hverdagslige ting (en medspiller i Wales har også cairn terrier). Her kan det kanskje ligge læring også?
Krumsvik nevner elever som oppnår dårlige resultater i skolesammenheng, men som klarer seg fint på sosiale arenaer på nettet. Elever som ikke kan skrive på skolen, chatter på nettet. Jeg tenker på elevene som sier at de aldri leser. Jeg spør dem om de leser på internett? Jo, det gjør de, men det er jo ikke boklesing! Men leser de blogger? Leser de på venners facebooksider? Ja. Kanskje kan vi starte med å få elevene til å forstå at de gjør ting på internett som også kan brukes i skolesammenheng.
Krumsvik skriver om at eldre ungdommer kan veilede yngre i for eksempel nettettikette. Her tror jeg det er mye å hente. Hva med å ha nettvettformidling som valgfag, eller som prosjektuke? Idrettsfag hos oss har aktivitetsuke for grunnskoleelever. Kan nettvettuke være en mulighet? Søketips fra vg3 elever? Teknotips fra nerdene?
Siste artikkel vi skulle lese, handlet om digital danning. Det er rart hvor fort ting endres. Når Krumsvik skriver om det sosiale nettstedet Blink.no er det bare SÅ 2007. Facebook er ikke nevnt! Men utfordringene omkring danning på nettet er ikke blitt mindre. Opplysningskampanjen brukhue mot nettmobbing har akkurat besøkt vår sønns ungdomsskole. Det ble arrangert foreldrekveld, og vi fikk samme informasjon som elevene. Kampanjen er fortsatt aktuell, og hadde grei informasjom om hva som er lov og ikke lov å skrive i en SMS eller legge ut på nettet.
Til slutt vil jeg si at jeg lærte litt om konstruktivistisk pedagogikk i praksis når jeg leste kapittel 9. Hvis jeg husker rett, er ideen i denne pedagogikken at du hele tiden bygger videre på det du kan, og konstruerer ny kunnskap. Jeg oppdaget at jeg har store mangler i mine kunnskaper om pedagogisk teori og begreper. Jeg slet med setninger som: Ei epistemisk oppfatning er at kunnskap , og ikkje berre læring, er situert og lokalisert i omgjevnandene og distrubert mellom individ og artefakt. Jeg prøvde å konstruere min forståelse med oppslag i nettleksikon og ordbøker, men jeg må si jeg sleit med deler av kapittel ni! Hvorfor gjøre det vanskelige enklere når man kan sløre alt til meg intrikate faguttrykk og fremmedord?
Men ellers fant jeg artiklene spennende, som sagt, og tankevekkende.
Puh! Da var det altså ikke bare jeg som slet med språket i kap 9! :)
SvarSlettOg - lettelse - ikke bare jeg heller... : )
SvarSlettHer har du funnet frem til mye interessant og relevant. Du skriver deg og jobben din fint inn i sammenhengene.
SvarSlettJeg tror en av de viktigste forutsetningene for å få elever til å bry seg om skolen (og det de skal jobbe med der) er at skolen bryr seg om dem, deres verden (den virkelige og den virtuelle), deres erfaringer og kompetanse.
Hvorfor er så mange skolesvake så flinke til andre ting? Hvorfor få de ikke brukt det de kan på skolen? Hva vil det si å lese? Kan veien til boklesing gå via film og Internett?
I prosjekter med fokus på nettvett og søkekompetanse er det viktig å "bruke" elevene og deres erfaringer.
Jeg begynte å blogge i april 2007, samme år som Krumsvik si bok kom ut. Siden har bruken av sosiale medier "eksplodert".
Kanskje du i din eksamensoppgave kan ta et "oppgjør" med det pedagogiske "tåkespråket" - gjøre det til ditt.
For øvrig er din opplevelse av pedagogisk fagspråk et godt eksempel på den fremmedgjøring mange elever føler når det de skal lære om verden og livet deles inn i fag og teoretiseres på den skolske måten. Poenget med begreper og teori skal være at vi forstår oss bedre på noe, ikke at vi blir forvirret og uforstående til noe vi faktisk har et forhold til.
Kunnskap er makt, språk kan være en hersketeknikk.
SvarSlettEt avansert fagspråk kan oppleves som en demonstrasjon av hvor mye de på innsida kan - og hvor dumme de utenforstående er. Det kan ekskludere og hegne om en elite. Du har helt rett i at dette er noe vi som jobber med barn og unge må være veldig klar over. Og så må vi ikke være redde for å være dumme når det virker som ungdommene kan så mye mer enn oss på noen områder. Jeg kan ofte bare stikke hodet ut av kontoret om jeg har noen datatekniske spørsmål, for der sitter elever som kan hjelpe meg. De blir alltid glade når de kan hjelpe, og mange forklarer på en lettforståelig måte. Akkurat som jeg elsker ros, stråler de når de får anerkjennelse for det de kan. Alle er gode til noe, og mestring og anerkjennelse i en situasjon kan føre til økte prestasjoner på andre områder. Du har rett i at vi må vise interesse og bry oss om ungdommenes virkelighet. Vi må få fram det de mestrer,og gi anerkjennelse for det. Polly Young-Eisendrath har skrevet boka The self-esteem trap, hvor hun tar for seg hvordan generasjon Jeg lider når de møter virkeligheten. Ekte anerkjennelse for noe du har oppnådd gir mstringsfølelse og trygghet. Ros for det selvsagte kan gi en hul selvfølelse. Jeg syns Young-Eisendrath er kjempespennede lesning, lenke til bokas hjemmeside: http://young-eisendrath.com/self-esteem-trap.php